Siste veke av turen

Hei folkens! No sitt me på flyplassen (alt for tidlig, men etter vår erfaring på veg inn i landet er det godt med god tid). Me vil berre skrive litt om den siste veka vår. Me reiste til Nazareth torsdag kveld, 5. Juli. Me sjekka inn på Fauzi Azar Inn, eit flott 200 år gammelt herskapshus i gamlebyen som er gjort om til hostel. Gamlebyen er veldig koselig, med hus tett i tett og smale gater. Nasareth er ein veldig frodig og flott by, som me likte med ein gong. Det einaste negative er den enorme luftfuktigheten. Byen er arabisk, sjølv om den er i Israel. Rundt oss er det arabisk musikk, skilt og mennesker. Dette liker me! Fredag 6. Juli møtte me Rawan tidlig om morgonen. Tone møtte Rawan på Lions camp (4veker i 2008) i Polen. Me tok kontakt med ho då me bestemte oss for å reise til Israel og ho var veldig gira på at me måtte komme til Nazareth. Derfor gjorde me det. Det var veldig kjekt å møte ho igjen og ho viste oss dei hellige stadene i gamle byen, blant anna Mary's well, som er den einaste vannkilden og der jomfru Maria skal ha hentet vatn i sine dager,og "Church of annunciation" der Jomfru Maria skal ha fått vite at ho skulle få Jesus. Fine stader, sjølv om me ikkje fekk ånden over oss ;-) Etterpå gjekk me på shopping i nabobyen (kjøpte oss to billige og søte kjoler kvar) og reiste heim til Rawan for å ete lunsj. Der møtte me mora og faren til Rawan. Me åt ein kjempe god lunsj, eller middag, etterfulgt av arabisk kaffi med diskusjon om deira spesielle situasjon som arabiske israelere. Dei lever eit godt liv i israel, sjølv om det er visse rettigheter dei er fratatt (fordi dei ikkje reiser i militæret). Mora sa at dei har sympati med palestinarane, men dei identifiserer seg ikkje med dei. Me synest det var veldig interessant å høyre om deira liv og synspunkt, sidan arabere er ein minoritet i Israel som me ikkje høyrer eller veit så mykje om. Om kvelden reiste me på kino i Haifa (ca40 min unna) med kjæresten til Rawan, broren og ei venninne. Me såg Istid 4 på engelsk og dødde av latter ;-) Laurdag var me litt ruskne og tilbringte dagen på hostellet. Der me las bok og slappa av. Formen vart betre og me gjekk ut for å ete mat. Rawan hadde bursdag i dag, og me var invitert i familiebesøk på kvelden. Litt usikker på kva dette familiebesøket gjekk ut på, så me fylte opp magen just in case (skulle angre på det seinare). Mens me venta på bussen til Rawan sitt hus, møtte me Adi (også ein Tone møtte i Polen). Han sa at broren hans kunne kjøre oss, og me gjekk til huset hans. Der vart me invitert inn, møtte foreldra og broren Emil og drakk arabisk kaffe. Veldig kjekke folk, med eit utrulig flott hus. Me avtalte at neste gong me kom til Nasareth, skulle me sove der :-) Gjestfriheten er stor og kjem veldig naturlig. Me nordmenn har noko å lære her! :-) Broren og Adi kjørte oss til bursdagsbesøket. Det vart fort tydelig at me ikkje hadde trengt å ete middag. Langbordet var dekka og det kom matretter på rad å rekke. Broren til Rawan fungerte som kelner og gjekk i skytteltrafikk fram og tilbake. Mora til Rawan hadde laga all maten. Imponerende!!! Me møtte ein stor gjeng frå familien til Rawan og svigerfamilien hennar. Me følte oss veldig heldige som fekk lov å sjå innsida av ein arabisk familie på denne måten. Rett og slett eit unikt innblikk. Me vart henta av broren til Adi, Emil, og hang på ein kafè saman med han og ein kompis. Det var veldig kjekt! Søndag 8/7 pakka me saman tinga våre og vart henta av faren til Adi og Adi, som tok vare på tinga våre. Me satt på ein kafè med Adi og fekk høyre om livet til Adi. Adi trivs i Nasareth, med familie og venner rundt seg, men han ser ikkje på seg sjølv som ein israeler, men araber, fordi det er underliggende i uttrykket Israeler at ein er jøde. Dersom hadde han hadde kunnet, hadde han tatt med alle vennene sine og familien sin og flytta til eit anna land. Han fortalde om ulik diskriminering i kvardagen grunna navn og opphav. Ikkje ulikt ting innvandrere i Noreg opplev. Forskjellen er at den arabiske minoriteten er født i landet og har alltid budd der. Emil og Adi arrangerte buss til Tel-Aviv for oss. Fantastisk å ha lokale kontakter som ordner alt! :-D Framme i Tel-Aviv (ca 1.5 times busstur) gjekk me rett på stranda og var klar for 5 dager med strandliv. Dei siste dagene i Tel-Aviv har me vore skikkelige turister. På stranda heile dagen, åte god mat om kvelden og vorte godt solbrent. Tel-Aviv er ein sekulær storby og me kunne egentlig ha vore i kva land som helst. Ein behagelig avslutning på ein tur full av kontraster og inntrykk. Me er overvelda og godt nøgd med turen vår. Det har vore 26 flotte dager på tur. No gleder me oss til norsk sommer, mat, familie og venner :-) og vi kan love at dette helt sikkert ikke blir siste tur vi drar på sammen, eller til midtausten!!

Eilat, Jordan, Kirkens nodhjelp, sykdom

Jordan 29-30\6: Ble henta 7.30 av selskapet Fun Time, og krysset grensa til Jordan uten problemer. Kjorte ca 2 timer paa Jordans eneste motorvei, til Petra. Reisefolget var oss, en Koreaner, et russisk par og to utrolig sutrete damer. Og en guide selvfolgelig:) Vi hadde en guidet tur i Petra paa ca 2 timer. Petra er som en eventyrby uthugget i sandstein. Vakre bygninger, huler og vannsystemer var bygget. Petra ble bygget av nabateerne for omlag 2000 aar siden. Til inntil noen tiaar siden bodde det ca 20000 beduiner i hulene her, foer det ble bestemt at Petra var et av verdens 7 nye underverker, og maatte bli tatt godt vare paa. Det var utrolig varmt, og vi fikk saa darlig tid paa slutten, da vi skulle gaa for oss selv, at det nesten ble en joggetur tilbake til utgangen. Mens vi var der inne, hjalp en soet jente oss med aa knytte skjerfene vaare fancy paa hodet saa vi beskyttet baade hode og oyne mot sola:) Laer mer om Petra her http://en.wikipedia.org/wiki/Petra

Etter lunsjbuffet i byen, bar det mot Wadi Rum (maane dalen) orkenen. Vi ble henta av beduinen Abdallah i en jeep, og kjorte innom wadi Rum landsby, der beduinene har sitt midlertidige tilholdssted.  Vi plukket opp en beduinkamerat, Muhammad, og saa bar det ut i orkenen. Med fantastisk utsikt til den rode orkenen, kameler, og arabisk musikk paa full guffe var det ikke rart vi var to eneste store glis i baksetet. Campen bestod av noen telt, og to murhus som fungerte som bad og kjokken. Ganske primitivt! I tillegg var det stor uteplass med tepper og madrasser under aapen himmel. Vi fikk saa tilbud om aa bli med aa se solnedgangen et annet sted, og takket selvfolgelig JAA! kjorte til en sanddyne paa en liten hoyde, hvor Muhammad lagde baal og te til oss. Satt paa en madrass i sanda, og drakk te med fottene begravd i den varme sanda. Vi lyttet til stillheten, som var til aa ta og fole paa. Uvant etter braaket i Eilat.. Vi fikk hore masse om beduinlivet de lever, hvor bekymringslos og behagelig det virker. Begge jobber som guider og profesjonelle fjellklatrere, og kjenner orkenen som sin egen lomme. Utrolig aa se deres kjaerlighet og omsorg for orkenen, hjemstedet, deres. Solnedgangen var litt av et syn, som ikke egentlig kan forklares med ord.. Muhammad fant frem vannpipa, og etterhvert begynte de ogsaa aa synge tradisjonelle beduinsanger hoyt for oss. fantastisk. Det virket som om tiden og verden stod helt stille, og det ikke fantes bekymringer eller stress.

 Muhammad, vannpipe og solnedgang

Plutselig ble det morkt, maanen kom frem og vi dro til campen. Der la vi oss paa en aapen plass hvor vi kunne beundre maanen og den enorme stjernehimmelen. Et helt utrolig syn, som dessverre ikke lot seg fange paa kamera. Spiste sen middag i campen, som moren til Abdallah hadde laget. Deretter la vi oss i lakenposene vaare paa illeluktende madrasser og ulltepper, fortsatt under aapen himmel. Morgenen etter vaaknet vi til et fantastisk syn. Da Muhammad vaaknet spurte han oss fortumlet hvilken dato det var, og da vi fortalte han det, var det tydelig vis ikke det svaret han hadde haapet paa! Han fikk det travelt, og hadde sannsynligvis en turistgruppe e.l som ventet:P Sier litt om det bedagelige livet de lever, selvom virkeligheten banker paa dora fra tid til annen. Etter frokost dro vi paa jeep-safari i orkenen med Abdallah.

Saa ulike fjellformasjoner, en canyon med gamle inskripsjoner, vannkilder, og mange kameler paa naert hold! Utrolig morsomme dyr! Vi satt ogsaa mye av tiden i beduintelt ved de ulike "stoppene", i ring paa tepper mens vi drakk litervis med sukra te, horte paa sang og musikk, og fikk prove beduindrakter! Alle de ulike beduinguidene i teltene var fettere av Abdallah:P Vi storkoste oss virkelig, og ville ikke tilbake til Aqaba og deretter Israel og Eilat.. Tilbake i Eilat dro vi paa stranda og badet, og det foltes veldig rart og feil.. Full fest paa stranda (lordag=fridag i Israel)

1/7: Buss Eilat-Jerusalem kl 9. Tok inn paa Palm Hostel igjen:) Endelig tilbake, vi foler oss veldig hjemme her i Jerusalem! Steminga her, luktene, lydene og aa hore arabisk gjor oss glad:) Denne kvelden saa vi EM-finale utenfor hotellet, paa en uterestaurant. Liv! og riktig lag vant, heldigvis :)) Fotballstemninga er uvant her: ingen alkohol, men istedet vannpipe og energidrikk, og spising av falaffel og solsikkefro!

2/7: Natt til idag hadde begge vondt i magen, men vi kom oss opp fordi vi hadde en avtale med en frivillig i ledsagerprogrammet til kirkens nodhjelp, som skulle fortelle om, og vise oss checkpoint og mur i Betlehem. Vi motte Elsa, en sprudlende og engasjert dame, som fortalte om ledagerprogrammet. Arbeidet deres gaar ut paa aa observere paa checkpoints, folge barn til skolen o.l gjennom checkpoints, vaere i solidaritet med palestinere som paavirkes negativt av muren og checkpoints, anmelde trakassering, og aa spre budskapet om situasjonen til bekjentskapskrets og politikere i hjemlandet. De frivillige er her i 3 mnd. Vi fikk hore mange triste historier: om checkpoints som plutselig stenges, utrolig lang ventetid paa f.eks sykebil og hjelp, og ekstreme koer om morgenene for aa komme seg paa jobb i Jerusalem. Vi besokte en storfamilie som hadde faatt huset sitt omringet av den 9 meter hoye betongmuren paa 3 sider. Familien er som folge av dette konkurs, barna er traumatiserte, og de faar ikke lov til f.eks aa gaa oppaa sitt eget tak uten tillatelse fra Israel. De betaler skatt til baade israelske og palestinske myndigheter, men faar lite service igjen. Tilslutt gikk vi ut gjennom checkpoint 300, mot Jerusalem, der folk staar som sild i tonne om morgen. Denne veien er det mye sikkerhetskontroller, og man maa bevise at man har rett til aa komme inn i jerusalem (enten ved tillatelse, eller ved Jerusalem ID) Vi maatte gaa igjennom mange "sluser", disse kan stenges og aapnes ettersom soldatene finner det for godt. Saa fulgte sikkerhetskontrollen, med gjennomlysing av bagasje og metalldetektor. Terminalen var lite hyggelig, og det er utrolig aa tenke paa at saa mange mennesker tilbringer saa mye tid der hver dag.. Det maa foles ydmykende aa hele tiden maatte bevise hvem du er og hva du har rett til: rettigheter som burde vaert en selvfolgelig menneskerett. Se Elsas blogg her:  http://elsaipalestina.wordpress.com/ Resten av denne dagen var vi daarlige, og sov mye..

3/7: Silje bedre, Tone daarlig. Silje lop rundt for aa finne apotek og medisiner, men ingen kunne hjelpe. dermed slang vi oss i en taxi og dro til hovedsykehuset i Jerusalem, Hadassa. Paa akutten fikk vi hjelp raskt, Tone ble registrert, og ble tatt diverse tester av. Etterhvert fikk hun vaeske intravenost, og vi ventet en stund i uvisshet. Men sykehuset og de som jobbet der virket veldig proffe. Tilslutt fikk hun med seg resept paa antibiotika, og vi kunne dra, etter 5 timer.

Idag, 4/7, har Silje tuslet paa egenhaand mens Tone langsomt blir bedre:) I ettermiddag tok vi bussen opp til Mount of Olives, der det er fantastisk utsikt over hele Jerusalem.

Torsdag gaar turen til Nazaret der vi skal bo 3 dager, og mote en vennine av Tone som er kristen palestiner i Israel. Det gleder vi oss veldig til!