Eilat, Jordan, Kirkens nodhjelp, sykdom

Jordan 29-30\6: Ble henta 7.30 av selskapet Fun Time, og krysset grensa til Jordan uten problemer. Kjorte ca 2 timer paa Jordans eneste motorvei, til Petra. Reisefolget var oss, en Koreaner, et russisk par og to utrolig sutrete damer. Og en guide selvfolgelig:) Vi hadde en guidet tur i Petra paa ca 2 timer. Petra er som en eventyrby uthugget i sandstein. Vakre bygninger, huler og vannsystemer var bygget. Petra ble bygget av nabateerne for omlag 2000 aar siden. Til inntil noen tiaar siden bodde det ca 20000 beduiner i hulene her, foer det ble bestemt at Petra var et av verdens 7 nye underverker, og maatte bli tatt godt vare paa. Det var utrolig varmt, og vi fikk saa darlig tid paa slutten, da vi skulle gaa for oss selv, at det nesten ble en joggetur tilbake til utgangen. Mens vi var der inne, hjalp en soet jente oss med aa knytte skjerfene vaare fancy paa hodet saa vi beskyttet baade hode og oyne mot sola:) Laer mer om Petra her http://en.wikipedia.org/wiki/Petra

Etter lunsjbuffet i byen, bar det mot Wadi Rum (maane dalen) orkenen. Vi ble henta av beduinen Abdallah i en jeep, og kjorte innom wadi Rum landsby, der beduinene har sitt midlertidige tilholdssted.  Vi plukket opp en beduinkamerat, Muhammad, og saa bar det ut i orkenen. Med fantastisk utsikt til den rode orkenen, kameler, og arabisk musikk paa full guffe var det ikke rart vi var to eneste store glis i baksetet. Campen bestod av noen telt, og to murhus som fungerte som bad og kjokken. Ganske primitivt! I tillegg var det stor uteplass med tepper og madrasser under aapen himmel. Vi fikk saa tilbud om aa bli med aa se solnedgangen et annet sted, og takket selvfolgelig JAA! kjorte til en sanddyne paa en liten hoyde, hvor Muhammad lagde baal og te til oss. Satt paa en madrass i sanda, og drakk te med fottene begravd i den varme sanda. Vi lyttet til stillheten, som var til aa ta og fole paa. Uvant etter braaket i Eilat.. Vi fikk hore masse om beduinlivet de lever, hvor bekymringslos og behagelig det virker. Begge jobber som guider og profesjonelle fjellklatrere, og kjenner orkenen som sin egen lomme. Utrolig aa se deres kjaerlighet og omsorg for orkenen, hjemstedet, deres. Solnedgangen var litt av et syn, som ikke egentlig kan forklares med ord.. Muhammad fant frem vannpipa, og etterhvert begynte de ogsaa aa synge tradisjonelle beduinsanger hoyt for oss. fantastisk. Det virket som om tiden og verden stod helt stille, og det ikke fantes bekymringer eller stress.

 Muhammad, vannpipe og solnedgang

Plutselig ble det morkt, maanen kom frem og vi dro til campen. Der la vi oss paa en aapen plass hvor vi kunne beundre maanen og den enorme stjernehimmelen. Et helt utrolig syn, som dessverre ikke lot seg fange paa kamera. Spiste sen middag i campen, som moren til Abdallah hadde laget. Deretter la vi oss i lakenposene vaare paa illeluktende madrasser og ulltepper, fortsatt under aapen himmel. Morgenen etter vaaknet vi til et fantastisk syn. Da Muhammad vaaknet spurte han oss fortumlet hvilken dato det var, og da vi fortalte han det, var det tydelig vis ikke det svaret han hadde haapet paa! Han fikk det travelt, og hadde sannsynligvis en turistgruppe e.l som ventet:P Sier litt om det bedagelige livet de lever, selvom virkeligheten banker paa dora fra tid til annen. Etter frokost dro vi paa jeep-safari i orkenen med Abdallah.

Saa ulike fjellformasjoner, en canyon med gamle inskripsjoner, vannkilder, og mange kameler paa naert hold! Utrolig morsomme dyr! Vi satt ogsaa mye av tiden i beduintelt ved de ulike "stoppene", i ring paa tepper mens vi drakk litervis med sukra te, horte paa sang og musikk, og fikk prove beduindrakter! Alle de ulike beduinguidene i teltene var fettere av Abdallah:P Vi storkoste oss virkelig, og ville ikke tilbake til Aqaba og deretter Israel og Eilat.. Tilbake i Eilat dro vi paa stranda og badet, og det foltes veldig rart og feil.. Full fest paa stranda (lordag=fridag i Israel)

1/7: Buss Eilat-Jerusalem kl 9. Tok inn paa Palm Hostel igjen:) Endelig tilbake, vi foler oss veldig hjemme her i Jerusalem! Steminga her, luktene, lydene og aa hore arabisk gjor oss glad:) Denne kvelden saa vi EM-finale utenfor hotellet, paa en uterestaurant. Liv! og riktig lag vant, heldigvis :)) Fotballstemninga er uvant her: ingen alkohol, men istedet vannpipe og energidrikk, og spising av falaffel og solsikkefro!

2/7: Natt til idag hadde begge vondt i magen, men vi kom oss opp fordi vi hadde en avtale med en frivillig i ledsagerprogrammet til kirkens nodhjelp, som skulle fortelle om, og vise oss checkpoint og mur i Betlehem. Vi motte Elsa, en sprudlende og engasjert dame, som fortalte om ledagerprogrammet. Arbeidet deres gaar ut paa aa observere paa checkpoints, folge barn til skolen o.l gjennom checkpoints, vaere i solidaritet med palestinere som paavirkes negativt av muren og checkpoints, anmelde trakassering, og aa spre budskapet om situasjonen til bekjentskapskrets og politikere i hjemlandet. De frivillige er her i 3 mnd. Vi fikk hore mange triste historier: om checkpoints som plutselig stenges, utrolig lang ventetid paa f.eks sykebil og hjelp, og ekstreme koer om morgenene for aa komme seg paa jobb i Jerusalem. Vi besokte en storfamilie som hadde faatt huset sitt omringet av den 9 meter hoye betongmuren paa 3 sider. Familien er som folge av dette konkurs, barna er traumatiserte, og de faar ikke lov til f.eks aa gaa oppaa sitt eget tak uten tillatelse fra Israel. De betaler skatt til baade israelske og palestinske myndigheter, men faar lite service igjen. Tilslutt gikk vi ut gjennom checkpoint 300, mot Jerusalem, der folk staar som sild i tonne om morgen. Denne veien er det mye sikkerhetskontroller, og man maa bevise at man har rett til aa komme inn i jerusalem (enten ved tillatelse, eller ved Jerusalem ID) Vi maatte gaa igjennom mange "sluser", disse kan stenges og aapnes ettersom soldatene finner det for godt. Saa fulgte sikkerhetskontrollen, med gjennomlysing av bagasje og metalldetektor. Terminalen var lite hyggelig, og det er utrolig aa tenke paa at saa mange mennesker tilbringer saa mye tid der hver dag.. Det maa foles ydmykende aa hele tiden maatte bevise hvem du er og hva du har rett til: rettigheter som burde vaert en selvfolgelig menneskerett. Se Elsas blogg her:  http://elsaipalestina.wordpress.com/ Resten av denne dagen var vi daarlige, og sov mye..

3/7: Silje bedre, Tone daarlig. Silje lop rundt for aa finne apotek og medisiner, men ingen kunne hjelpe. dermed slang vi oss i en taxi og dro til hovedsykehuset i Jerusalem, Hadassa. Paa akutten fikk vi hjelp raskt, Tone ble registrert, og ble tatt diverse tester av. Etterhvert fikk hun vaeske intravenost, og vi ventet en stund i uvisshet. Men sykehuset og de som jobbet der virket veldig proffe. Tilslutt fikk hun med seg resept paa antibiotika, og vi kunne dra, etter 5 timer.

Idag, 4/7, har Silje tuslet paa egenhaand mens Tone langsomt blir bedre:) I ettermiddag tok vi bussen opp til Mount of Olives, der det er fantastisk utsikt over hele Jerusalem.

Torsdag gaar turen til Nazaret der vi skal bo 3 dager, og mote en vennine av Tone som er kristen palestiner i Israel. Det gleder vi oss veldig til!